De vanligste øyelidelsene/sykdommene og leddlidelser (HD/AD)

Mange av øyelidelsene kan vi øyelyse for og noen kan det tas dna-test for å avdekke. En øyelysing attest er gyldig kun i 12 måneder, fra dato til dato. Det anbefales fra øyelysere å øyelyse avlsdyr hvert år. Ikke avlsdyr bør øyelyses ved 2-års alder og 5-års alder, dersom det ikke er tegn som tyder på før. Noen øyelidelser/sykdommer fremtrer i tidlig alder og noen i senere alder.

Har du mistanke om at hunden kan ha problemer med øynene kontakt din veterinær evnt en autorisert øyelyser, din veterinær vet hvem i sitt område som er det. Noen øyelidelser kan føre til blindhet og noen er så smertefulle at hunden ikke kan leve med dem. Før de blir for ille er det noen øyelidelser som kan behandles eller opereres, men før dette gjøres kan det være smertefullt for hunden. Ta å sjekk øynene så fort som mulig, en øyelysing rundt 2-års alder kan uansett være forebyggende.

HD og AD er en tilstand mer enn en sykdom. Arvelighet er man uviss om, det er heller et spørsmål om hvor disponibel avkom7en hund er. To fri hunder kan gi «syke» avkom og tilstanden kan komme ut over i hundens liv. HD kan påføres ved harde slag eller vridninger.

Grå stær.

Definisjon og årsak
Grå stær kalles katarakt på fagspråket. Dette er en tilstand der linsen i øyet blir blakket/gråere. Når linsen blir grå, vil mindre lys passerer gjennom den slik at hunden får nedsatt syn. Linsen vokser kontinuerlig utenifra slik at den med tiden blir tettere i midten. Alle eldre hunder vil dermed få en viss grad av grå stær. Grå stær deles inn i to former, primær og sekundær. Den primære formen er arvelig og forholdsvis vanlig hos raser som cocker spaniel, golden retriver, huskey, boston terrier og dvergschnauzer. Sekundær grå stær skyldes underliggende sykdom som skade på øyet, diabetes mellitus, elektrisk støt, grønn stær, betennelser i øyet, for lite kalsium i blodet, mm.

Symptomer
– Gråskjær i øyet
– Nedsatt syn, særlig i mørket

Diagnose
Veterinæren får mistanke ved å undersøke hundens øye med fokalt lys. Lyset skal hos en frisk hund reflekteres på netthinnen. Blodprøve og urinprøve kan avsløre underliggende sykdom som diabetes. For sikker diagnose, samt undersøkelse av resten av øyet, må hunden undersøkes av en øyespesialist.

Behandling og prognose
Eldre hunder med mild til moderat grad av grå stær trenger som regel ingen behandling. Ved alvorlig grad på begge øyne, kan operasjon være aktuelt. Man fjerner da den grå linsen og erstatter denne med en kunstig. De aller fleste ganger er en slik operasjon vellykket med godt resultat.
(Hundehelse.no)

Grønn stær.

Definisjon og årsak.
Grønn stær kalles også glaukom og er en lidelse der trykket i øyet øker. Kammervæsken fyller tomrommet mellom linsen og hornhinnen. Den skal dreneres via kammervinkelen (mellom hornhinnen og regnbuehinnen). Dersom kammervinkelen er tett, vil trykket av kammervæske i øyet øke. Dette kalles primær grønn stær og er den vanligste formen. Grønn stær sees også som følge av andre øyesykdommer som hemmer drenasjen av kammervæske uten at kammervinkelen er tett. Denne formen omtales som sekundær grønn stær. Det kan være uveitt (betennelse i regnbuehinnen, årehinnen og strålelegemet), forflytning av linsen, svulster eller skader. Grønn stær kan føre til skader på den optiske nerven og blindhet. Tilstanden er smertefull for hunden. Tilstanden er arvelig. Utsatte raser er cocker spaniel, welsh springer spaniel, elghund, beagle, puddel, samojed, hukey, chow chow, dasch og dvergschnauzer.

Symptomer.
Dersom kammervinkelen er tett, som er den vanligste formen, kommer symptomene gjerne raskt. Ved åpen kammervinkel utvikler symptomer seg over lengre tid.

– Kniper med øyet pga. smerter
– Gnir seg mot øyet eller gnir hodet mot bakken
– Forstørret pupill (noen ganger mindre pupill)
– Øyet blir større og mer utstående
– Forstørrede blodkar i slimhinnen rundt øyet, ser rødt ut
– Gråskjær i øyet
– Nedsatt syn
– Nedsatt allmenntilstand
– Nedsatt appetitt
– Smerter i hodet

Diagnose.
Diagnosen stilles ved hjelp av et spesielt måleinstrument (tonometer) som måler trykket i øyet. Øyelysning og andre undersøkelser hos øyespesialist kan være nødvendig for å finne ut om det er noen underliggende sykdom.

Behandling og prognose.
Grønn stær kan ikke kureres. Ca. 40 % av hundene blir blinde på det rammede øyet innen et år. Ved primær grønn stær rammes som regel begge øynene i løpet av kort tid. Det finnes ulike praparater som bidrar til å senke trykket i øyet. Det er viktig å sette i gang behandling tidlig. Ulike øyedråper hemmer produksjonen av kammervæske eller letter drenasjen. Veterinæren vil som regel også gi hunden smertestillende og betennelsesdempende (NSAIDs). Ved sekundær grønn stær må underliggende årsak behandles. De fleste hunder greier seg godt med nedsatt syn siden de har andre sterke sanser. Hovedproblemet ved grønn stær er at tilstanden kan være svært smertefull. Øyet kan fjernes kirurgisk. Mange hunder får da et veldig godt liv, selv om man blir nødt til å fjerne begge øynene.

(Hundehelse.no)

PRA.

Progressiv retinal atrofi (PRA) er betegnelsen på en gruppe sykdommer som gradvis fører til at netthinnen ødelegges og hunden blir blind. PRA-sykdommene er forårsaket av mange ulike gendefekter. Felles for sykdommene er at hundene i utgangspunktet har normalt syn, men at synscellene i øynenes netthinner gradvis ødelegges.

Symptomer.
I netthinnen finnes det to typer synsceller. Stavene er viktige for at hunden skal kunne se når det er dårlig lys, mens tappene virker om dagen og gir det fargesynet hunden har. Stavene ødelegges først hos en hund med PRA. Derfor blir hundene først nattblinde. Man kan merke at hunden blir mørkredd og at den kan ha problemer med å se når den går fra dagslys og inn i et dårlig opplyst rom. Siden stavene er i størst antall i utkanten av netthinnen, smalner synsfeltet inn og hundene får såkalt «tunnelsyn». Gradvis vil også tappene ødelegges. Derved forsvinner også synet i daglys, og hunden blir blind.

Begge øynene angripes samtidig og som regel i samme grad. Sykdommen utvikles over tid og er ikke smertefull. Det kan gå fra ett til flere år fra man merker de første symptomene på nedsatt mørkesyn til hunden er helt blind. Som følge av PRA utvikles ofte grå stær (katarakt) i linsene.

Ved noen former for PRA blir hundene først dagblinde, deretter forsvinner også evnen til å kunne se i mørket. Dette skjer hvis tappene ødelegges før stavene. PRA nedarves hos de aller fleste affiserte hunderaser ved et vikende (recessivt) ikke kjønnsbundet gen, og genet for sykdom må derfor komme både fra moren og fra faren. Men hos noen raser er det andre nedarvingsmønster. Den vanligste formen er det som betegnes prcd-PRA. Det finnes gentester for mange, men langt fra alle, typer av PRA. Man skal være oppmerksom på at mange raser kan ha flere ulike gendefekter som fører til utvikling av PRA.

Gentesting for PRA vil derfor ikke erstatte øyelysing.

(NSVO, Norsk Selskap for Veterinær Oftalmologo)

Primær linseluksasjon.

Med begrepet linseluksasjon betegnes en forskyvning av linsen fra dens opprinnelige
plassering i øyet. Normalt ligger linsen like bak regnbuehinnen og holdes på plass ved at den
er festet hele veien rundt med tynne tråder som strekker seg fra linsekanten ut til veggen av
øyet. Primær linseluksasjon, der det ikke er noen annen øyesykdom, er forårsaket av at disse
tynne trådene har en medfødt svakhet som gjør at de gradvis ryker. Når mange tråder er
røket, holdes ikke lenger linsen på plass, og linsen beveger seg inne i øyet.

Ved total luksasjon kan linsen enten forskyves
bakover og bli liggende bak i øyet, fremover og bli
liggende foran regnbuehinnen, eller den kan bli
sittende fast i pupillåpningen.
Primær linseluksasjon er en arvelig øyesykdom.
Luksasjonen skjer hos middelaldrende hunder og er
alltid dobbeltsidig, men det kan gå noe tid fra
linsen lukserer på det ene øyet til det skjer på det
andre. I tiden før linsen lukserer fullstendig vil det
kunne ses tegn på at noe er galt; øyet kan være litt rødt, det lekker små mengder væske fra
glasslegemet frem under linsen og gjennom pupillåpningen, og avstanden mellom hornhinne
og regnbuehinne blir dypere enn normalt.
Det finnes gentest for PLL for mange hunderaser, men det er fremdeles noe usikkerhet
knyttet til tolkningen av resultatene av gentesten.

(NSVO)

Feilstile øyevipper.

Definisjon og årsak.
Feilstilte øyevipper og hår rundt øyet kan være svært plagsomt for hunden. Det er vanlig å dele inn i tre ulike kategorier med feilstilte øyevipper.

Distichiasis.
Øyevippe som vokser fra på et unormalt punkt på øyelokket. Disse øyevippene utgår fra kanten/våtlinjen av øyelokket slik at de peker inn mot selve øyet. Disse øyevippene munner som regel ut gjennom eller ved siden av en meibomsk kjertel. De meibomske kjertlene sitter på kanten av øyelokket og produserer oljeaktig sekret som er en del av tårefilmen. Tilstanden er nokså vanlig på hund.

Ektopiske cilier.
Disse øyevippene har hårsekken ved en meibomsk kjertel, men munner ut gjennom slimhinnen i øyet. Sees hovedsakelig på unge hunder under 1 år. Flatcoated retriver og elghund er utsatte.

Trichiasis.
Øyevippene er normalt plasserte, men gror i feil retning slik at de kommer i kontakt med øyet eller slimhinnen rundt øyet. Hos hund benyttes uttrykket også om pels fra andre steder i ansiktet som kommer i kontakt med øyet. Dette skyldes ofte hudfolder i ansiktet. Sees hos langhårede raser som lhasa apso, pekingeser og puddel.

Symptomer.
De fleste hunder med distichiasis har ingen eller svake symptomer. Ektopiske cilier derimot er nesten alltid plagsomt for hunden. Trichiasis gir også problemer hos de fleste. Symptomer på feilstilte øyevipper kan innebære:
– Rennende øyne pga. økt tåreflod
– Kniper med øyet pga. smerter
– Rød i slimhinnen rundt øyet
– Lysskyhet
– Nedsatt syn
– Mørke flekker (pigmentering) i hornhinnen
– Sår og rifter i hornhinnen. Sees ofte ikke før det har dannet seg gråhvitt arrvev

Diagnose.
Øyelokkene og øyelokksranden må undersøkes nøye med sterkt lys og forstørrelsesglass. Dette krever ofte at hunden er sedert/bedøvet.

(Hundehelse.no)

Behandling og prognose
Dersom hunden er plaget krever som regel alle de tre nevnte formene for feilstilte øyevipper kirurgi. Det er vanlig å bruke spesialutstyr til å brenne bort hårsekken til den plagsomme øyevippen. Prognosen er god, men nye feilstilte øyevipper kan dukke opp senere i livet.

Tørre øyne.

Definisjon og årsak.
Keratoconjunctivitt er betennelse i hornhinnen (cornea) og slimhinnen i øyet (konjuktiva). Sicca betyr tørr. Keratoconjunctivitis sicca (KCS) er keratokonjunctivitt pga. nedsatt tåreproduksjon. Tilstanden omtales som tørre øyne. Tårevæsken holder øyet fuktig, vasker bort rusk og inneholder antistoffer. Utsatte raser er cocker spaniel, bulldog, yorkshire terrier, west highland terrier, shi tzu og lhasa apso.

Det finnes flere årsaker til nedsatt tåreproduksjon
– Infeksjoner i tårekjertelen med bakterier eller virus
– Skader på tårekjertelen
– Skader på nerver til tårekjertelen
– Immunologisk reaksjon
– Som følge av behandling med medisiner (ofte reversibelt)
– Manglende tårekjertel (medfødt). Sees hos unge hunder, sjeldent.

Symptomer.
Kan være på ett eller begge øynene.
– Tykt gulaktig puss rundt øynene
– Rød i slimhinnen til øyet
– Blunker mer enn vanlig
– Trekker tredje øyelokk over øyet. Dette sees som en hinne over øyets indre del
– Glansløse øyne
– Innvekst av blodkar i hornhinnen
– Pigmentering av hornhinnen
– Tørr på hele eller halve nesen
– Nedsatt syn

Diagnose.
Diagnosen stilles enkelt ved hjelp av en test kalt Schirmer’s tåretest. Et spesielt papir plasseres på kanten av øyelokket slik at papiret absorberer tårevæsken. Deretter leser man av hvor mye tårevæske som er absorbert etter 1 minutt. Normalt hos hund er 15 – 25 mm/min. Under 5 mm/min. gir sikker diagnose, mens 5 – 15 mm/min. gir sterk mistanke.

Behandling og prognose.
Keratoconjunctivitis sicca krever behandling. Dersom tilstanden er forårsaket av medisiner hunden har tatt, vil tåreproduksjonen som regel ta seg opp når hunden slutter med disse. Ved andre årsaker er behandlingen livslang. Dersom den nedsatte tåreproduksjonen har forårsaket bakteriell infeksjon, trenger hunden øyedråper med antibiotika (f.eks. Isathal vet, tidligere Fucithalmic vet). Øyedråper som inneholder cyklosporin (f.eks. Optimmune) stimulerer tåreproduksjonen og motvirker betennelse. Fuktighetsgivende øyedråper (f.eks. Viscotears) benyttes for å erstatte den manglende tårevæsken. Hvis eier er motivert og gir øyedråper som forskrevet kan hunden som regel leve et tilnærmet normalt liv. Uten behandling vil den få gjentakende øyeinfeksjoner. I alvorlige tilfeller er det mulig å operere. Man flytter da utførselsgangen til den ene spyttkjertelen fra munnen til øyet.

(Hundehelse.no)

Cherry Eye.

Definisjon og årsak
Prolaps av tårekjertelen. Sees oftest hos unge hunder. Dersom hunden får cherry eye på et øye først, vil det ofte komme også på det andre øyet senere i livet. Sees på alle raser, men raser som cocker spaniel, beagle, bulldog, lhasa apso, shih tzu og blodhunder er mer utsatte. Hunder har en hinne kalt tredje øyelokk i den indre øyevinkelen. Denne er knapt synlig på en frisk hund. Ved sykdom/smerter i øyet kan hunden ofte trekke denne hinnen over indre del av øyet. På baksiden av det tredje øyelokket sitter en tårekjertel. Ved prolaps av tårekjertelen vil det samles opp blod i tårekjertelen slik at denne blir rød og hoven og dermed kommer til syne i indre øyevinkel. Årsaken til slik prolaps er ikke kjent, men det er trolig svakheter i bindevevet som skal holde tårekjertelen på plass. Dersom hunden får cherry eye på et øye først, vil det ofte komme også på det andre øyet senere i livet.

Symptomer
– Rød hevelse (kan likne kirsebær) i den indre øyevinkelen som titter frem bak tredje øyelokk
– Renner væske fra øyet
– Rød i slimhinnen i øyet
– Gnir seg i øyet eller gnir hodet mot bakken

Diagnose
Stilles ved klinisk undersøkelse hos veterinær.

Behandling og prognose
Tilstanden krever som regel operasjon. Prognosen ved operasjon er god. Av og til kan prolapsen komme tilbake etter operasjon og kreve reoperasjon. Det er at hunden får prolaps av tårekjertelen på begge øyne slik at begge må opereres i løpet av livet. Øyedråper og evt. smertestillende er vanlig å bruke frem til operasjon.

Et viktig dokument ang øyelysing.

Her er en link til et dokument skrevet av Ellen Bjerkås som er professor ved Norges Veterinærhøyskole. Deter også hun som har vært med å utarbeide oppdretterskolens tema om genetikk.

Dokumentet heter: Beskrivelse av øyesykdommer som vurderes på ECVO-øyeattestene og som omfattes av avlsanbefalingene for hund.

https://nsvo.no/assets/uploads/files/beskrivelse-av-sykdommer.pdf

Patellaluksasjon (PL)

Definisjon og årsak.
Patella betyr kneskål og luksasjon betyr ute av ledd. Patellaluksasjon omtales ofte som løse kneskåler og er en av de vanligste knelidelsene hos hund. For å forstå konsekvensene av patellaluksasjon, er det nødvendig med litt anatomisk kunnskap. Kneet er leddet mellom lårbenet (femur), det kraftigste av de to leggbena (tibia) og kneskålen (patella). Patella ligger i en fure/et spor nederst på lårbenet (femur). Øverst er patella festet til den store muskelgruppen på fremsiden av låret. Denne muskelen heter musculus quadriceps femoris på latin og omtales ofte som den firhodete knestrekkeren i dagligtalen. Nederst er patella festet til leggbenet (tibia). Denne mekanismen fungerer som en hevarm og sørger for god styrke til strekkemusklene over kneleddet. Når kneleddet strekkes glir patella oppover, mens den glir nedover når leddet bøyes. Patella er viktig for å stabilisere og få korrekt belastning på kneleddet.

Hos noen hunder kan patella gli ut av furen på lårbenet, dette kalles patellaluksasjon. Patella kan forflytte seg på innsiden (medialt) eller utsiden (lateralt) av lårbenet. Tilstanden skyldes som oftest medfødte bygningsfeil. Dette kan være unormal benstilling i bakbena (hjulbent eller kalvbent) eller at furen på lårbenet som patella glir i, ikke er dyp nok. Når patella er utenfor denne furen, kommer den ikke tilbake på plass før quadriceps-muskelen slapper av. Hunden blir derfor ofte stående og holde det ene bakbenet oppe. Hos hunder med mild til moderat grad av patellaluksasjon kan patella forskyves ut av sporet sitt når kneet bøyes og tilbake på plass når kneet strekkes uten at eier legger merke til det. Resultatet av patellaluksasjon er et ustabilt kneledd og en unormal slitasje på kneleddet. Dette kan på sikt føre til betennelsesreaksjoner og forkalkninger i kneleddet.

Tilstanden er arvelig og vanligst på de små rasene som chihuahua, papillon, yorkshire terrier, lhasa apso, dvergpuddel, boston terrier, pekingeser, papillon, m.fl. Hos de små rasene er patellaluksasjon nesten alltid medial. Patellaluksasjon er mye mindre vanlig hos større raser, men når det sees er det som regel lateral. Patellaluksasjon kan også komme som følge av skade på kneet. Hos valper som ikke er ferdig utvokst kan patella være litt løse uten at det er unormalt.

Gradering patellaluksasjon

Det var tidligere vanlig å gradere patellaluksasjon fra 1 – 4. Nå benytter NKK samme skal som SKK (Svenska Kennelklubben), dvs. grad 0 – 3.
Patella = kneskål
Luksere = gå ut av normal stilling
Reponere = gå tilbake til normal stilling

Grad 0 – Normal

Grad 1 – Patella ligger på plass, men kan lukseres manuelt. Den glipper spontant tilbake til normalt leie

Grad 2 – Patella lukseres lett manuelt eller spontant. Den er luksert mye av tiden, men kan reponeres

Grad 3 – Patella er permanent luksert og kan ikke reponeres

Dersom hunden din er gradert etter den gamle skalaen grad 1 – 4, tolkes graderingen slik:
Grad I: patella kan forskyves manuelt, men spretter tilbake på plass av seg selv.

Grad II: patella kan forskyves manuelt eller gå ut av sporet av seg selv når kneleddet bøyes. Patella blir værende ute av sin normale posisjon til den dyttes tilbake på plass eller kneleddet strekkes.

Grad III: patella er for det meste ute av sporet sitt, men kan skyves på plass når kneleddet strekkes. Hopper ut igjen når hunden bøyer kneet.

Grad IV: Patella ligger permanent utenfor sporet sitt og kan ikke skyves på plass.

Symptomer.
– Halthet på bakben. Det mest typiske er at hunden plutselig holder opp det ene bakbenet noen sekunder til minutter for så å løpe helt normalt igjen

Diagnose.
Dersom veterinæren skal skrive attest for undersøkelse av patellaluksasjon må hunden være minst 12 måneder når den undersøkes. Dette fordi valper kan ha en mild grad av patellaluksasjon som retter seg når hunden er ferdig utvokst. På valper med alvorlig grad av patellaluksasjon er det lite sannsynlig at dette retter seg. De fleste veterinærer kan gi en vurdering om hunden har patellaluksasjon, men kun noen veterinærer er godkjente for å skrive kneleddsattest. Denne attesten er hovedsakelig aktuell for hunder som skal benyttes i avl. Attesten må eier selv bestille på Min side på nkk.no, deretter fylles den ut av veterinær som er godkjent for å utstede slik attest. Røntgen er nyttig for å vurdere sekundære skader i kneleddet. Ved grad 2 og 3 vil veterinæren som regel henvise hunden til en ortoped eller annen spesialist.

Behandling og prognose.
Før hunden er ferdig utvokst bør man være forsiktig med overbelastning av knærne. Valper av små raser bør bæres i trapper. Hunder med mild grad av patellaluksasjon (grad 1) trenger som regel ingen behandling. Kosttilskudd med glukosamin og kontriotinsulfat er gunstig for alle leddlidelser. Hunder med grad 2 bør vurderes av ortoped om operasjon er nødvendig. Hunder med grad 3 bør i de aller fleste tilfeller opereres. Dette bør gjøres så fort som mulig etter at hunden er ferdig utvokst for å unngå sekundære forandringer i kneet. Det finnes flere ulike operasjonsteknikker. Prognosen for små raser er god etter operasjon dersom det ikke har blitt forkalkninger i kneet. Prognosen for større hunder er avventende. Det kan være vanskelig å få et ben som fungerer helt normalt. Hunder med patellaluksasjon skal ikke brukes i avl.

(Hundehelse.no)

Hofteleddsdysplasi (HD)

Definisjon og årsak.
Hofteleddsdysplasi er en arvelig lidelse der hofteleddskulen ikke passer optimalt inn i gropen på bekkenet. Dette vil føre til unormal slitasje i leddet slik at hunden på sikt kan få betennelsesreaksjoner, ødelagt leddbrusk og forkalkninger i hoftene som fører til smerter. HD er en av de vanligste skjelettlidelsene hos hund.

Mange ulike gener påvirker om hunden utvikler HD. Det er større sjanse for at valpene får HD dersom tispen har HD enn hvis hannhunden har HD. Dersom en hund skal brukes i avl bør både hunden og dennes kullsøsken være HD-frie. Hvis hunden er HD-fri, men har kullsøsken med HD er det stor sjanse for at noen av valpene utvikler HD.

Dersom hunden får svært energirikt fôr i vekstperioden kan det utløse HD. Dette skjer kun hos hunder som er genetisk predisponert.

Utsatte raser.
Det er de store rasene som oftest rammes av HD. Små raser rammes sjeldnere og viser som regel mindre symptomer. Utsatte raser som bør nevnes er retriverene, rottweiler, leonberger, new foundlandshund, berner sennen, grand danois, schäfer, rhodesian ridgeback og chow chow.

Gradering.
HD graderes fra A til E der A og B regnes som HD-fri, C svak grad, D moderat grad og E sterk grad av HD

Symptomer.
Ofte ser man lite eller ingen symptomer på HD før det har blitt skader på leddbrusken og forkalkninger i hofteleddet. Det er ikke alltid direkte sammenheng mellom grad av HD og symptomer. En hund med C-hofter kan ha kraftige symptomer mens en med E-hofter kan ha milde symptomer.

– Hunden er vinglete i bakparten når den går i trapper og reiser seg opp
– Vaggende gange i bakparten
– Halt på et eller begge bakbena. Blir ofte verre etter aktivitet
– Mindre villig til tur og aktivitet
– Problemer med å hoppe opp eller gå opp trapper
– Har bakbena tettere sammen enn normalt
– Smerter når hoftene strekkes og bøyes
– Stiv i hoftene, får ikke strukket ut ordentlig
– Tap av muskelmasse i bakparten og større muskelmasse i skuldrene

Diagnose.
Diagnosen stilles ved røntgen. Det er kun NKK som kan lese av bildene og stille diagnose. Veterinæren som tar bildene har ikke lov til å uttale seg om bildene. Hunden må være minst 12 måneder gammel ved HD-røntgen. De største rasene må være minst 18 måneder. Dette gjelder St. Bernhardshund, New Foundlands hund, Leonberger, Grand Danois, Bordeaux Dogge, Bullmastiff, Engelsk Mastiff, Napoliansk Mastiff, Pyrennerhund, Landseer og Maremma. Røntgenbilder bør tas mens hunden er ung (1 – 2 år) og ikke har fått aldersrelaterte forandringer i hoftene.

Behandling og prognose.
Hunder med moderat og sterk grad av HD egner seg sjelden som brukshunder, men kan fungere fint som selskapshunder. Hunder med HD skal ikke brukes i avl. Dersom den har HD kan man tilpasse trening og fôring før den utvikler symptomer.

Vekt.
For hunder med HD er det ekstra viktig å passe på at hunden holder seg slank slik at leddene ikke belastes mer enn normalt.

Trening.
Hunden bør ikke overanstrenges før skjelettet er ferdig utvokst, dvs. når hunden er 12 – 18 måneder gammel. Ikke la valper trekke på ski, være med på jakt, sykkelturer og annen hard fysisk aktivitet. Svømming er god trening som styrker muskulatur med minimal belastning på leddene.

Leddfôr eller kosttilskudd.
Tilskudd av omega-3 fettsyrer, glukosamin og kondriotinsulfat anbefales til alle hunder med HD, også de som ikke viser symptomer.

Operasjon.
Det finnes flere ulike operasjonsteknikker brukt ved HD. Som hos mennesker er det mulig å fjerne hoftekulen og erstatte denne med en kunstig. Dette er en omfattende og dyr operasjon som er mest aktuell på unge og middelaldrende hunder. Hos hunder under 20 kg er det mulig å fjerne hoftekulen uten å erstatte den med en kunstig.

Hos hunder med smerter behandles HD som artrose.

(Hundehelse.no)

Allergi

Definisjon og årsak.
Allergi er en tilstand der kroppens eget immunforsvar «overreagerer». Hunden kan reagere på allergener i fôr eller i miljøet som resulterer i betennelse og kløe i huden. Denne reaksjonen skyldes IgE-antistoffer som produseres av en type immunceller som heter plasmaceller og frigjøres i blodet. IgE stimulerer en annen type immunceller kalt mastceller slik at disse skiller ut histamin og lager en betennelsesreaksjon. Hos mennesker finnes mastceller hovedsakelig i luftvegene, mens de hos hund hovedsakelig er i huden. Detter er årsaken til at hunder med allergi får kløe i huden, mens mennesker får luftvegssymptomer.

Allergi kan deles inn i tre ulike grupper:
1) Fôrallergi (ca. 10 %)
2) Atopi (ca. 90 %)
3) Kontaktallergi

Les mer om atopi.

Ved fôrallergi er det ofte en proteinkilde hunden har fått over lengre tid som er årsaken, men de kan også reagere på karbohydrater eller andre ting. Vanlige komponenter i fôret som kan gi fôrallergi er storfekjøtt, kylling, melk, hvete, egg, lam, soya, mais og ris. Fôrallergi kan opptre når som helst i livet, men som regel får hunden symptomer før den fyller 4 år. Alle raser kan rammes, men en del raser er overrepresenterte. Verdt å nevne er west highland white terrier, soft coated wheaten terrier og cocker spaniel. Det er ikke uvanlig at samme hund kan ha både atopi og fôrallergi.

Kontaktallergi sees som regel etter at hunden har fylt 2 år. Reaksjonen skyldes at hunden har direkte kontakt med noe den ikke tåler. Det kan være alt fra sjampoer og legemidler som appliseres på huden, til plasten i matskåler, liggeunderlaget eller gress.

Symptomer fôrallergi:
– Kløe som ikke varierer med årstidene
– Poter, ansikt, ører, buken og rundt analåpningen er områdene som oftest er rammet
– Rød i huden, evt. betennelser som følge av at hunden klør seg
– Mørkfarging av huden
– Gjør fra seg over 4 ganger daglig
– Nedsatt appetitt, brekninger og diaré (ikke så vanlig)

Symptomer kontaktallergi:
– Kløe på alle 4 poter, buk eller ansikt
– Hunden er over 2 år gammel

Diagnose fôrallergi.
Det finnes ingen blodprøve eller andre tester man kan ta for å påvise fôrallergi. Diagnosen stilles ved å gi hunden et eliminasjonsdiett i minst 8 uker. Denne dietten skal bestå av ingredienser hunden aldri har fått tidligere. Det finnes også ferdigproduserte eliminasjonsdietter (allergifôr). Det er veterinæren som tilpasser dietten til hver enkelt hund med mistanke om fôrallergi. I denne 8-ukers perioden kan ikke hunden får noe annet. Bare litt leverpostei eller en godbit er nok til å ødelegge dersom hunden har fôrallergi. Tenk på mennesker som er allergiske mot nøtter, de trenger ikke spise mer enn én nøtt for å reagere. Hos de fleste hunder med fôrallergi vil man se effekt i løpet av 3-4 uker. Når hunden er kløefri kan man tilføre en og en ingrediens til dietten og dermed fastsette hva den ikke tåler. De fleste hunder vil begynne å klø innen 5 dager etter at de spiser noe de ikke tåler. Det må derfor gå minst 5 dager mellom hver nye ingrediens man innfører.

Mange eier tror misforstått at fôr det står sensitiv på er allergifôr, det er ikke tilfelle. Allergifôr er et såkalt medisinsk fôr og selges derfor ikke i dyrebutikker, men hos veterinærer. Eksempler på allergifôr som selges i Norge er Royal Canin Anallergenic, Royal Canin Hypoallergenic, Hill’s z/d og Eukanuba Dermatosis. En annen vanlig misforståelse blant eiere er at fôr det står f. eks. lam eller laks på er laget av disse ingrediensene. Det stemmer stort sett ikke. Så å si alt tørrfôr til hund utenom allergifôrene er basert på kylling. Lam eller laks kan være tilsatt i små mengder for smakens skyld. Er du i tvil, les på innholdsfortegnelsen.

Behandling og prognose ved fôrallergi
Behandlingen består i livslang diett uten de komponentene hunden ikke tåler. Prognosen avhenger i all hovedsak av hvor flink eier er til å følge dietten strikt. Hvis eier følger opp nøye og hunden ikke får i seg noe den ikke tåler, vil hunden leve et normalt liv uten symptomer. Dette innebærer ofte at hunden må holdes i bånd der noen kan ha lagt fra seg mat, holde hunden unna barn som kaster mat på gulvet, osv.

Behandling og prognose ved kontaktallergi
Unngå det hunden ikke tåler. Hunder som reagerer på underlaget bør gå med potesokker. Støttebehandling med sjampo eller antibiotika mot sekundære infeksjoner kan være aktuelt. De fleste hunder med kontaktallergi kan leve tilnærmet normalt så lenge eier er bevisst.

(Hundehelse.no)